Steder på Værøy

Sørland

Sørland med grendene Røstnesvågen, Tyvnes, Marka, Stølen og Kvalnes er øyas hovedsenter. Her finner du tjenestetilbud som matbutikk/post, byggvarehandel, pub og spisesteder, kiosk, bilverksted, kunsthåndtverk(tre,keramikk og foto), spa, bruktbutikk og lege. Her har man kommunale tjenester som skole m/svømmebasseng, kunstgressbane, kirke, rådhuset(med bibliotek og politikontor), eldresenter, lege/helsesøster/fysioterapeut, treningssenter og barnehage.

Fergen legger til kai på Tyvnesodden, mens landingsplass for helikopter er lokalisert nær det gamle fiskeværet i Røstnesvågen – hvor du finner en samling med eldre bygninger knyttet til fiskerimiljøet(handel, telegraf, muesum, naust, rorbuer og den gamle poståpnergården mv.). Her finner du også flere topp moderne fiskeribedrifter som produseres store mengder tørrfisk, lutefisk(60% av hele landets produksjon), boknafisk samt en del spesialprodukter. Her selges også selvfanget hvalprodukter. I tillegg har man her fylkets største mottak av sild og makrell samt blåkveite og lodde.

Turmuligheter:
Kvalnesodden, Sørlandshagen, Sørlandsnupen, Håheia, Gjerdheia, Hornet og Vika samt moloene og fyret.  Fra Breivikdalen kommer du dessuten til Kalvskaret og Nordlandsnupen

For nærmere info om turmuligheter, overnatting, aktiviteter mv. – be om kommunal turistbrosjyre(ligger også på kommunens hjemmeside).

 

Breivik/Nordland

Før du kommer til nordsiden av øya som kalles Nordland – kjører du gjennom grenden Breivik hvor du finner lensmannsgården – øyas trolig eldste hus – som har en rik historie. Gården Breivik hadde husdyrhold tilbake til 1800-tallet og man finner mange steingjerder og rester etter sommerfjøs og samlegrind. Her kan man ta stien opp til øyas høyest fjell – Nordlandsnupen(450 moh) eller gå videre til Gjerdheia/Håheia. Ute i havet utenfor Breivika kan du se Hundholmene som har sin egen spesielle historie(se infotavle).

Ved Teisthammeren finner vi molo/havneanlegg fra 1974 og rett før Nordland sentrum et gammelt havnivå bestående av rundslipt stein som ruver i terrenget. Lofotens eldste kirke, trolig bygget opprinnelig i 1714, ligger på nordsiden av Værøy. På taket troner en staselig løkkuppel, og engelske alabastfigurer fra 1500-tallet smykker altertavlen. Theodor Kittelsen bodde i en kortere periode på den tilhørende Prestegården som nå er restaurert og brukes til overnatting. Den gamle skolebygningen på Nordland fra 1881 er i dag museum.                                                                  

I enden av veien ligger en populær badestrand ved Skiphalsen hvor det også er et kommunalt servicehus med parkering, toalett og septikktømming. Her finner du starten på stien til Måstad. Stien har enkelte krevende og luftige partier og tar ca 2.5-3 timer en vei.                                                                                                     

På sommeren har du god utsikt til midnattsola, øya Mosken og Moskstraumen(en av verdens sterkeste havstrømmer).
 

Turmuligheter:
Nordlandsnupen, Nordlandshagen, Hornskaret og Måstad

 

Måstad

Måstad er gjennom sin historie og beliggenhet en av de mest unike grender i Norge. Her har blitt drevet kombinasjonsbruk med fiske, jordbruk og fuglefangst kanskje så langt tilbake som i vikingetiden. Flere bøker og artikler er skrevet om Måstad.

Fra Måstad stammer lundehunden som ble brukt til fangst av lundefuglen. Den betegnes som ”urhund” (beskrevet allerede i 1590 av fogd Schønnebøl) og er Norges mest spesielle og sjeldne hund – bl.a. med en ekstra tå.

Til et stykke utpå 1950-tallet livnærte 150 mennesker i den vesle grenda. Lundefangst med lundehund var gjerne kvinnens oppgave, mens mennene satte garn etter fugl i ura. Lunden ble saltet og lagret på tønner til vintermat.

Måstad har aldri hatt noen god havn og langs stranda er det derfor ryddet båtstøer. Båtene måtte dras opp i fjæra ved uvær og høy sjø. Havet omkring er værhårdt med mange lumske skjær og grunner.

Å sanke egg fra fjellhyllene om våren var en risikabel sport, men en yndet manndomsprøve for tenåringsgutter. I dag er fangst av lundefugl forbudt, og fuglefjellene fredet.

I likhet med resten av Værøy – drev man også i Måstad fangst av ørn. Ørnefangerne satt i steinbygde små ørnehus i fjellsiden. Når ørnen tok det utlagte agnet – grep ørnefangerne tak i beina og dro ørna inn i ørnehuset. Ute i fuglefjellet ble det også sanket egg fra krykkje, alke og lomvi.

Den barske båtleia til Måstad gjorde at det vesle samfunnet i større monn enn andre Lofotbygder var preget av forlis. Etter hvert som det ble vanlig å motorisere farkostene sine og fartøyene ble større, fant man det best å flytte til steder med kai-anlegg. Siste innbygger flyttet derfra i 1974.

Turmuligheter:
Måstadfjellet(deler av området er naturvernområde – se skilt) og Måhornet.

Vær oppmerksom på fare for steinsprang – generelt mye sprøtt fjell på øya. En del av stiene er preget av stor slitasje og kan være utfordrende spesielt etter regn.